Fontini Forlag

NYHETER

VINN ET GAVEKORT PÅ 3000 KRONER!
UBÅT-BAGETT TIL TOPPS
FONT OG FONTINI TIL CAPPELEN DAMM
Nyhetsarkiv

Om Fontini Forlag

FONTINI er et uavhengig, norsk forlag, etablert i 2013. Forlaget konsentrerer seg i hovedsak om utgivelse av bøker for unge lesere. De første utgivelsene fra forlaget kom våren 2014.

FONTINI eies av FONT og Lindy Margrethe Andersen. Sistnevnte er forlegger og står for den daglige driften i samarbeid med Lene Løver, Halfdan W. Freihow og Knut Ola Ulvestad. I tilegg jobber Simon Stranger og Kristian Baardsen som redaktører.  Alle har en lang og variert bakgrunn fra norsk bokbransje. I forlagets styre sitter, foruten Andersen, Løver og Freihow (styrets leder) og Jo Henning Kolstad.

FONTINIS logo er tegnet av den danske illustratøren og barnebokforfatteren Jakob Martin Strid. 

* * *

Ordet FONT kommer dels fra det latinske fons, som betyr kilde, og dels fra det franske fonte – noe som er smeltet. Ordet brukes oftest i betydningen skrifttype – typografiske skrifter ble nemlig tidligere støpt i metall.

Da Johann Gutenberg oppfant den europeiske boktrykkerkunsten i 1430-årene, baserte han sine støpte skrifttyper på de skriftformene som ble brukt i de håndskrevne bøkene som inntil da rådet grunnen. Dette var den snirklete gotiske skriften. Den har stått særlig sterkt i Tyskland og Nord-Europa, lenge også i Norge. Men etter 2. verdenskrig gjenfinner vi den nesten bare som dekor, som i enkelte avistitler og i markedsføring av for eksempel metal-musikk.

Lenger sør i Europa ble på samme tid den romerske monumentalskriften og den humanistiske håndskriften gjenopplivet, og sammen ble de utgangspunkt for antikvaskriften. Dette er i dag den dominerende trykkskriften, ikke minst i bøker, og er egentlig uforandret siden boktrykkeren Nicolas Jenson skar den første rene antikvaskriften i Venezia i 1470-årene. Antikvaskriften er kjennetegnet ved varierende tykkelse på strekene i bokstavene og ved små avsluttende tverrstreker, kalt seriffer.

Ved inngangen til den industrielle revolusjon oppsto en tredje viktig skriftgruppe, nemlig grotesk. Den ble første gang vist av den engelske skriftstøperen William Caslon IV i 1816. Grotesk skrift er kjennetegnet ved at bokstavene har streker av lik tykkelse og ved at de mangler seriffer. Den anvendes ofte i reklame og på dataskjermer på grunn av sine enkle og klare former.

I dag støpes ikke skrifttyper lenger i bly, men er lagret som datafiler i datamaskiner og andre steder der tekst skal vises eller skrives ut. Men begrepet font står, med sine røtter i støpte typer, sterkere enn noen gang, og har fortrengt de tradisjonelle faguttrykkene for typografisk skrift.