Jannicke Wiik-Nielsen (f.1969) er forsker ved Veterinærinstituttet. I arbeidet sitt benytter hun elektronmikroskop til å studere og fotografere parasitter som gir sykdom hos dyr. Hun tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst. Bildene deltar i flere internasjonale utstillinger og har blant annet vært utstilt i Royal Albert Hall. Bildene har vunnet flere internasjonale priser og benyttes blant annet av National Geographic og det anerkjente nettstedet Science Photo Library.
Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke vitenskapelige arbeider om temaer innen økologi og evolusjon, og har også utgitt mange populærfaglige bøker om evolusjon, om biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi, blant annet C - En uautorisert biografi, om grunnstoffet Karbon og VI- fra celle til samfunn, et forsvar for det gode mennesket i pessimismens og misantropiens tidsalder.
Hessen har også skrevet flere faktabøker for barn, og er medforfatter på et læreverk i biologi for videregående skole som består av bøkene Bios biologi 1 og Bios biologi 2, med tilhørende nettressurser.
Han har mottatt flere priser for sin populærfaglige formidling, deriblant Riksmålsprisen (2008), Biomangfoldprisen (2010), Akademikerprisen (2010), Fritt Ords honnør (2010), Humanistprisen (2013), Bonnevieprisen (2014) og Brageprisen (2020)
Brageprisens Hederspris 2020 gikk til Dag O. Hessen, og i juryens begrunnelse het det blant annet:
«Brages hederspris tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur. Årets prisvinner er en viktig stemme i norsk offentlighet, og har i flere tiår bidratt til å bygge en bro mellom vitenskap og allmennhet. For å kunne videreutvikle et demokrati bygget på kunnskap, kritisk refleksjon og medvirkning, er vi som samfunn avhengig av at akademisk ansatte ved våre universiteter og høyskoler formidler sin forskning på måter som oppleves tilgjengelige for resten av befolkningen. I en tid der vi får overflod av informasjon, ønsker Brageprisen i år å fremheve hvor avgjørende det er at vi har kompetente forfattere som evner å skille mellom fakta og «fake» og som skriver bøker basert på vitenskapelige og kildekritiske metoder. Årets hedersprisvinner representerer i forbilledlig grad en slik virksomhet gjennom faglig tyngde og personlig entusiasme. Dagens akademiske regime belønner forskningsorienterte publiseringer på engelsk i spesialiserte fagtidsskrifter. Likevel klarer årets hedersprisvinner å kombinere en posisjon som ener innen sitt snevrere fagfelt med engasjerende formidling av et bredere fagstoff til et norsk allmennpublikum. Dette er popularisering av vitenskap på sitt aller beste. Hedersprisvinneren har siden debuten som sakprosaforfatter på slutten av 1990-tallet utgitt i gjennomsnitt én bok hvert år, rettet mot ulike målgrupper og i samarbeid med en rekke forlag. Temaene har vært varierte, men har gjennom forskjellige innfallsvinkler kretset rundt brennbare og aktuelle områder som biologi, klima, miljø og filosofi. I 2020 har prisvinneren utgitt to bøker som viser spennet i hans formidlingsiver: én faktabok for barn om insekter og småkryp, og én bok om klimasaken, der han appellerer til oss alle om å bidra til at verden vipper ned på riktig side i en utfordrende tid. Som NRK sa i sin anmeldelse av sistnevnte bok: «Gi oss flere (…) slike bøker, og flere slike professorer.»»
Ole Mathismoen har arbeidet som politisk journalist, kommentator, korrespondent og nyhetsjournalist i Aftenposten siden 1984, med miljø-, natur- og klimaspørsmål som spesialområde fra 1987. Han har tidligere gitt ut 13 bøker om natur, klima og miljø.
