"Med denne boka avslutter Simon Stranger en trilogi som burde vært pensum på enhver ungdomsskole. […] Jeg vil ikke nøle med å kalle den en av samtidens viktigste ungdomsbokserier. Den burde vært obligatorisk på enhver ungdomsskole. Ja – for enhver av oss. […] felles for dem alle er at Stranger skriver for å vekke leserne. Vise oss urettferdigheten. Stranger er i beste forstand en politisk forfatter. […] Avslutningen er til dels rystende. Det skal være 10 000 papirløse flyktninger i Norge. Samuel er en av dem. Hans historie burde gjøre noe med oss."

"Det er forskjell på bøker, og noen få er viktigere enn andre, mye viktigere. Denne boken av Simon Stranger tar et nesten brutalt tak i meg, river meg ut av den profesjonelle anmelderrollen og fører meg inn i en ufattelig brutal og hjerteskjærende virkelighet. […] Stranger bruker ikke store ord, et innfløkt plott eller poetiske bilder. Han tar tredjepersonperspektivet, og med et virkelighetsnært journalistisk språk forteller han sin historie. De realitetene han forteller om er sterke nok, og karakterene er troverdige uten at han går veldig tett på dem. Valget av stil er effektivt. Med detaljer og innsikt. […] Denne boken er en utfordring til de som egentlig er lei av å se seg i speilet og fundere på om selfien er bra nok til et nytt skoleår. Og den er en utfordring til de som er lei av å kjenne på å være sliten av sin egen medfølelse. Men mest er den en utfordring til alle som lar seg bevege, og som tenker: dette er umenneskelig, dette er urettferdig, hva kan jeg gjøre? Stranger viser de uutholdelige moralske situasjonene vi står i når alle forsøk på å holde dem på avstand er borte. Det er en brennende intensitet i spørsmålene han maner frem. […] Med alt han skriver og ikke skriver, gjør Strangers bok seg gjeldende, slik bare få bøker evner."

"Måten Stranger belyser den sannheten vi helst vil unngå kommer som et slag i ansiktet [...] Møtet mellom Samuel og Emilie etter tre år er også utrolig godt fremstilt. [...] Stranger leverer en roman av de sjeldne, og kanskje den viktigste ungdomsboken skrevet i vår tid. De som ikke finnes bør ha en synlig plass i alle norske bokhyller."

"Vi må til ungdomslitteraturen for å finne en norsk bok som behandler en av de aller største utfordringene for Europa akkurat nå – strømmen av flyktninger fra Afrika og den umenneskelige behandlingen av dem. […] Stranger er en forfatter som ikke legger fingrene imellom når han skriver. Han har et uttalt politisk prosjekt og det er å rette søkelyset mot verdens urettferdighet. […] Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men kan vel si så mye som at dette er svart realisme på sitt mest hjerteskjærende. Stranger er ingen mann for lettvinte løsninger og happy endings, for å si det sånn. […] «De som ikke finnes» er en ubehagelig bok, både fordi den setter fingeren på en urett vi ikke gjør noe med, og fordi den viser hva henholdsvis nød og frykt kan gjøre med oss som mennesker. Det mest ubehagelige er likevel vissheten om at dette ikke er en oppdiktet historie. Fiksjon eller ei, det finnes tusenvis av Samueler på vei til Europa, titalls tusen papirløse, som lever et ikke-liv, et liv der artiklene i menneskerettighetserklæringen brytes igjen og igjen, én etter en."

"De som ikke finnes er eksplisitt politisk på ein måte ein knapt har sett i norsk ungdomslitteratur – eller for så vidt i norsk litteratur – på fleire tiår. Trilogien avsluttar på skrekkeleg vis på Trandum, og går rett inn i samtida. Det er nok å lese leiaren i Morgenbladet 10. april for å sjå at fiksjonen til Stranger ikkje er mindre verkeleg enn røyndomen. Styrken til romanen ligg i denne skrekkelege realismen, men romanen viser samstundes medvit om at den er fiksjon. Stranger gjer romanen sin til «En gravplass for alle de som ikke finnes»; ein minnestad for den vondskapen som framleis finn stad både nær og fjern oss."

"Simon Stranger har skrevet en engasjerende og velkomponert fortelling om unge mennesker som ønsker å gjøre noe viktig og utgjøre en forskjell. (…) Romanen er et godt eksempel på at man kan skrive gode fortellinger for unge mennesker som handler om noe mer enn det som foregår på fest og i klasserommet. Jeg håper boken får mange lesere, og alle som leser den vil forhåpentligvis løfte blikket og shoppe annerledes etterpå."

"Verdensredderne er en bok som engasjerer meg, en modig bok som jeg gjerne skulle se flere av i norsk barne- og ungdomslitteratur. […] Sammenstillingen av historiene til de to jentene, som begge forelsker seg i hver sin gutt, men som ellers lever så vidt forskjellige liv, produserer et ubehag som kler Strangers målrettede fortelling. […] Både Sverre Knudsen, Harald Rosenløw-Eeg og Aleksander Melli har de siste årene skrevet ungdomsromaner av politisk karakter som har flere lag og som kanskje har vel så stor litterær tyngde som Simon Strangers bok. Til gjengjeld er de mer filosofiske og langt fra så eksplisitte i sitt budskap som Stranger. Han vil helt klart nå et ungt og mottakelig publikum. Han skal ha applaus for tydelighet, engasjement, kompromissløshet og mot."

"I en tilværelse der det meste er luksus, er Simon Strangers bok som en irriterende ulyd man ikke kan få bort. Ulyden spør hvem som lager klærne dine, hvem som plukker kakaobønner til sjokoladen din, hvem som har laget Iphonen din – i det hele tatt: Hvem som holder livet ditt i gang. Svaret er ubehagelig. Forhåpentlig også oppvåknende og engasjerende. Det er altfor ofte barn i den tredje verden som gjør denne jobben. Til en luselønn og med fare for liv og helse. (…) Faren med en slik bok er at den lett kan bli en svart/hvitt-fortelling. En fortelling om det harde livet i Bangladesh der man tross alt er lykkelig kontra oljestinkende Norge. Den undertrykte, fattige arbeideren med fred i sinnet kontra den bortskjemte norske tenåringen. Men det blir ikke sånn. Det blir tvert imot en bok som klarer å balansere disse forskjellene opp mot hverandre, og som klarer å si noe viktig og alvorlig om dem. (…) Verdensredderne er en direkte bok. Den er ikke redd for å bli utdatert, slik bøker skrevet rett inn i tiden fort kan bli, i stedet kaster den seg inn i en debatt det er viktig at kunsten belyser. Det å engasjere seg er en sak som har flere sider. Stranger belyser mange av dem, og han er kompromissløs. Det har ikke ungdomslitteraturen vondt av."

"Verdensredderne er i det store og det hele både spennende og tankevekkende lesning."

Vil du være med og gjøre en forskjell og bli litt mer bevisst, start med å lese denne ungdomsboka, der vi møter Emilie og en gruppe ungdom-mer som fokuserer på vårt materialistiske samfunn (...) Simon Stranger er en forfatter med en tydelig agenda: Gjøre verden til et bedre sted."

"Enkelt språk, spennende skildringer og engasjerende temaer (...) Å få ungdom til å engasjere seg i samfunnet, stille spørsmål om vedtatte sannheter og ikke minst handle, kan være vanskelig. Men jeg tror forfatteren vil klare å få mange til å gjøre nettopp dette. Anbefales!"

"Simon Strangers bok er spennende, gripende og dødelig aktuell: Hvordan kan mennesker sendes tilbake til et liv uten framtid? Hvorfor reiser noen til Kanariøyene for å bli akkurat passelig brune mens andre dør av sult og utmattelse før de når ferieøyene? Hadde jeg jobbet med elever i 11-15 årsalderen, hadde jeg definitivt lest denne boka høyt i timene. Et fantastisk oppspark til en debatt i klasserommet eller et prosjekt om flyktninger og forskjeller. Eller bare ei god bok å lese."

"Barsakh er skrevet for ungdom, men den kan med fordel leses både av voksne og av politikere. (…) Simon Strangers lille roman er tankevekkende, dramatisk, spennende og menneskelig gripende."

"Det er kjærkomment med ei ungdomsbok som på litterært vis griper fatt i dette fenomenet, som er en av de virkelig store utfordringene i vår verden i dag. Måten det er gjort på, gjør at flere unge har mulighet til å få satt i gang mange viktige refleksjoner både om det faretruende skillet mellom den forbrukende og den fattige delen av verden, og om utfordringer innenfor vår egen overflodspregede tilværelse. (…) ei engasjerende bok, som vekker ettertanke omkring en av dagens store politiske utfordringer. Det er et osean mellom Afrika og Europa. Men noen ganger er det bare en liten svømmetur."

"Stranger skriver enkelt, usentimentalt og med innsikt. (…) Dette er en roman som når utover den tidvis kunstige ungdomsboksjangeren. Boka både kan og bør leses av alle."

"Stranger fører et enkelt og nøkternt språk. Fortellerteknisk gjøres det overraskende krumspring, som raskt å skifte synsvinkel fra den spankulerende hanen på tunet til den døde gutten som ble kastet over bord, og til gekkoen på veggen som observerer det hele. Dette gir mersmak (…) Mot slutten gjør forfatteren et grep, som i all sin enkelhet gjør sterkt inntrykk (...) I tillegg minner avslutningen om at ungdomsbøker kan utfordre mye mer. Denne løfter Strangers roman, som jeg håper lærere der ute bruker som utgangspunkt for klasseromsdiskusjoner."

”Boken er velskrevet og er et godt alternativ om en ønsker å gi sine tenåringer positivt lesestoff.”

"(...) en nesten rørende hyllest som antakeligvis Ibsen selv også ville satt pris på. (...) Bokas største styrke er den finurlige historien. Velplasserte overraskelsesmomenter og en stigende dramaturgi bidrar til at spenningen holder til siste side."

"Boken er nok et eksempel på at det er mye kreativitet som utfolder seg når forfattere og forlag lager lettleste bøker med mening og kvalitet."